Nett-Magasinet.No

tirsdag 5. september 2017

Er det barna som er fattige?



Er det barna som er fattige? Nei det er dem ikke men det er deres foreldre som er fattige. Det blir misvisende når regjeringen omtaler barna som er fattige men burde heller si fattige foreldre. Vi som medmenneske kan faktisk gjøre mye om vi kommer tett kontakt med fattig barnefamilie og det er dette jeg skal fortelle om i dag. Mine adoptive barn Julia og Anna ville jeg skulle fortelle hvordan de løste problemet for en fattig familie vi kom i kontakt med.

I klassen til Julia og Anna er det ei jente la oss kalle henne Berit. De så at ofte hadde hun ikke med seg lunsjmat og hver gang de spurte Berit så sa hun at hun hadde glemt maten hjemme eller at hun ikke var sulten. Men barna våre så at hun var sulten for de kommer fra et fattig barnehjem i Øst-Europa og vet alt om hvordan det er å være sulten.

Anna og Julia begynte å dele lunsj maten sin med Berit hver dag og hun spiste. Barna var litt usikre da de skulle fortelle meg om det men jeg sa at det de gjorde var kjempefint så jeg laget større lunsj pakke med litt ekstra drikke de kunne dele med Berit. Anna sa etter en stund at Berit hadde blitt mye gladere etter hun fikk spise sammen med dem. Noen ganger hadde hun med seg sin egen lunsjmat så hun spiste ikke alltid barnas mat.

Vi tok opp saken om Berit på et husmøte vi hadde om hvordan vi kunne hjelpe Berit på best mulig måte. Min venninne hadde undersøkt litt rundt Berit og fått vite at hun bodde sammen med sin mor som har uføretrygd. Vi ble enige om et tiltak vi syns var bra.

Barna inviterte Berit og hennes mor hjem til oss en lørdag. De hadde ikke bil så vi hentet dem. Vi måtte være forsiktige om å snakke om det å være fattig, men moren var tøff hun innrømmet det selv da hun takket våre barn for at de hadde delt maten sin med Berit. Moren fortalte at Berit alltid hadde hatt med seg mat på skolen men at pålegget ofte var kjøpt på lavpris og det var ikke alltid det som Berit likte.

Denne spesielle aften serverte vi hjemmelaget pizza som falt godt i smak til våre gjester. Moren sa det var lenge siden hun hadde smakt så god mat for når de skulle ha pizza ble det oftest den billigste utgaven.

Jeg sa at vi forsto hennes livssituasjon og at vi var villige til å hjelpe men ikke med penger. Jeg fortalte at all mat som vi spiser blir laget fra bunnen og vi lager store porsjoner når vi holder på. Vi sa vi var villige til å hjelpe Berit og moren med at vi kunne sponse middag for dem for 3-4 dager i uken og at Berit ville få litt frukt og smågodt på lørdagskvelden å kose seg med. Jeg sa vi levere maten i porsjonspakninger hjemme hos dere på søndagskvelden og at vi ville ikke ha noe for dette for det er en glede å kunne hjelpe dere med dette. Moren fikk ikke fram et ord så glad ble hun.

I ettertid så har min ektefelle som har en stilling høyt oppe i helsetjenesten fått ordnet en 40 % stilling til moren som er utdannet hjelpepleier. Fremtiden ser lys ut for dem nå men vi følger dem ennå opp så vi vet det går bra med dem. Berit har vært her i helgene når vi baker brød og rundstykker som hun har fått med seg hjem.

Du som medmenneske kan gjøre mye mer enn noen regjering vil eller kan gjøre for en fattig familie. Men i dagens samfunn så tenker de fleste mest på seg selv og vil ikke dele noe som helst med de som har mindre å handle for. Moren er en stolt dame, hun nektet å ta i mot penger fra sosialkontoret i frykt for at Barnevernet skulle bli blandet inn. Vi forstår det at hun prøvde så godt hun kunne med å få endene til møtes selv om det ikke alltid skjedde.
Skrevet av M